Werbung
Verfügbare Sprachen
Verfügbare Sprachen
eller artrodese. Uten solid nevrologisk støtte fra en spinal
forbening må man gå ut fra at anordningene ikke kan gi
ryggsøylen støtte over lengre tid, og at de vil svikte på flere
måter. Dette kan omfatte svikt i kontakten mellom bein og
metall, fraktur av implantatet og beinsvikt.
POSTOPERATIV MOBILISERING
Inntil en røntgenundersøkelse har bekreftet tilfredsstillende
forbening, anbefales ekstern immobilisering (som avstiving
eller gipsbandasje).
Like viktig er det å instruere pasienten om behovet for å
redusere belastningen på implantatene for å unngå kliniske
problemer som kan forårsake fiksasjonssvikt.
KONTRAINDIKASJONER
Sykdomstilstander som man har funnet kan behandles trygt
og forutsigbart uten indre fiksasjonsanordninger, er relative
kontraindikasjoner til bruken av disse anordningene.
En aktiv systemisk infeksjon eller infeksjon lokalisert til stedet
for den foreslåtte implantasjonen er kontraindikasjoner til
implantasjon.
Alvorlig osteoporose er en relativ kontraindikasjon da det
kan forhindre tilstrekkelig fiksasjon av festet i columna
og dermed utelukke bruken av dette eller andre spinale
instrumenteringssystemer.
Tilfeller eller tilstander som fullstendig utelukker muligheten
for forbening, f.eks. kreft, nyredialyse eller osteopenia, er
en relativ kontraindikasjon. Andre relative kontraindikasjoner
inkluderer fedme, visse degenererende sykdommer og
følsomhet overfor fremmedlegemer. I tillegg kan pasientens
yrke, aktivitetsnivå eller mentale kapasitet være relative
kontraindikasjoner til denne operasjonen. Dette gjelder særlig
pasienter som på grunn av yrke, livsstil eller tilstander som
sinnssykdom, alkoholisme eller narkotikamisbruk, kan legge
for stor belastning på implantatet mens benet leges, og
som derfor kan løpe større risiko for at implantatet svikter.
Se også avsnittet ADVARSLER, FORHOLDSREGLER
OG MULIGE UHELDIGE VIRKNINGER VEDRØRENDE
INDRE FIKSASJONSANORDNINGER AV METALL TIL
MIDLERTIDIG BRUK i dette vedlegget.
ADVARSLER, FORHOLDSREGLER OG
MULIGE UHELDIGE VIRKNINGER VEDRØ-
RENDE INDRE FIKSASJONSANORDNIN-
GER AV METALL TIL MIDLERTIDIG BRUK
Det følgende er spesielle advarsler, forholdsregler og mulige
komplikasjonerbsom kirurgen må være klar over, og som
må forklares for pasienten. Disse advarslene tar ikke med
komplikasjoner som generelt kan oppstå ved operasjoner,
men er viktige å ta i betraktning særlig i forbindelse med
indre fikseringsanordninger av metall. Generelle risikoer ved
kirurgiske inngrep skal forklares til pasienten før inngrepet.
ADVARSLER
1. RIKTIG VALG AV IMPLANTAT ER SVÆRT VIKTIG.
Muligheten for tilfredsstillende fiksering forbedres ved riktig
valg av størrelse, form og design på implantatet. Mens
riktig valg kan redusere risikoene til et minimum, setter
imidlertid størrelsen og formen på pasientens benstruktur
begrensninger for implantatenes størrelse, form og styrke.
Indre fikseringsanordninger av metall tåler ikke tilsvarende
aktivitetsnivåer som et normalt, friskt ben tåler. Ingen
implantater kan forventes å tåle full tyngdebelastning uten
støtte i ubegrenset tid.
2. IMPLANTATER KAN BREKKE NÅR DE UTSETTES FOR
ØKT BELASTNING I FORBINDELSE MED FORSINKET
TILHELING ELLER PSEUDARTROSE. Indre fiksasjonsan-
ordninger er belastningsfordelende anordninger som brukes
for å opprettholde stillingskorrigering til man har oppnådd
normal tilheling. Hvis tilhelingen er forsinket eller ikke
inntreffer, kan implantatet med tiden brekke på grunn av
metalltretthet. Implantatets levetid vil blant annet avhenge
av graden av sammenføyning, belastninger på grunn av
vektbæring og aktivitetsnivå. Hakk, skrammer eller bøy på
implantatet under det kirurgiske inngrepet kan også bidra
til tidlig svikt. Pasienter må få fullstendig informasjon om
risikoene for implantatsvikt.
3. BLANDING AV METALLER KAN FORÅRSAKE KORROS-
JON. Det finnes mange former for korrosjonsskader, og
flere av disse oppstår på metaller som er kirurgisk implan-
tert i mennesker. Generell og jevnt fordelt korrosjon finnes
på alle implantater av metall og legeringer. Omfanget av
korrosjonsangrep på metalliske implantater vil vanligvis
være svært lite på grunn av bruk av passive overflatebelegg.
Ulike metaller som er i kontakt, som f.eks. titan og rustfritt
stål, akselererer korrosjonsprosessen i rustfritt stål, og det
kan forekomme hurtigere korrosjonsangrep. Korrosjon
framskynder ofte tretthetsbrudd i implantater. Mengden av
metallforbindelser som frigjøres i kroppen, vil også øke.
Indre fiksasjonsanordninger, som stenger, kroker, tråder
osv. som kommer i kontakt med andre metallgjenstander,
må produseres av like eller samsvarende metaller.
4. UTVELGELSE AV PASIENTER. Når pasienter skal velges
for indre fiksasjonsanordninger, kan følgende faktorer være
svært viktige for en vellykket prosedyre:
A. Pasientens vekt. En pasient som er overvektig eller
lider av fedme, kan belaste anordningen så mye at
anordningen svikter og operasjonen mislykkes.
B. Pasientens yrke eller aktivitet. Dersom pasienten
har et yrke eller driver med aktiviteter som medfører
tunge løft, høy belastning på muskler, vridning, gjentatt
bøying, krøking, løping, mye gange eller fysisk arbeid,
bør han/hun ikke gå tilbake til disse aktivitetene før
benet er helt leget. Selv etter full tilheling, kan det
hende at pasienten ikke vil være i stand til å gjenoppta
disse aktivitetene helt og fullt.
151 of 196
Werbung
