Kärcher KM 120/150 R P Bedienungsanleitung Seite 152

Sikkerhtestekniske retningslinjer
for kjøretøy med væskeformig gass
(kun KM 120/150 R LPG)
Hauptverband der gewerblichen Berufs-
genossenschaften e.V. (HVBG). Væske-
formnig gass (drivgass) er butan, propan
eller butan/propan-blanding. Den leveres i
spesielle flasker. Driftstrykk av denne gas-
sen er avhengig av utvendig temperatur.
Fare
Eksplosjonsfare! Væskeformig gass skal
ikke behandles som bensin. Bensin for-
damper langsomt, væskeformig gass blir
straks til gass. Faren for at rommet fylles
med gass og antennes er altså mye større
for væskeformig gass enn for bensin.
Fare
Fare for skader! Bruk bare væskegassflas-
ker med drivgassfylling etter DIN 51622
kvalitet A eller B, avhengig av omgivelses-
temperatur.
Anvisning
Husholdningsgass er strengt forbudt. For
gassmotoren er det bare godkjent å bruke
gassblanding propan/butan der blandings-
forholdet ligger fra 90/10 til 30/70. På grunn
av bedre kaldstartegenskaper skal det ved
omgivelsestemperaturer under 0 °C (32 °F)
helst brukes drivgass med høy propanan-
del, da den gir fordampning selv ved lave
temperaturer.
Forpliktelser for driftsledelse og arbeid-
stager
– Alle personer som omgås væskeformig
gass er forpliktet til å ha nødvendig
kunnskap om væskeformig gass for å
kunne gjennomføre farefri drift. Denne
trykksaken ska alltid følge med feiemas-
kinen.
Vedlikeholdes av fagfolk
– Drivgassanlegg skal kontrolleres for
funksjonsdyktighet og tetthet med re-
gelmessige mellomrom, minst en gang
pr. år (i henhold til BGG 936).
– Kontrollen skal dokumenteres skriftlig.
Kontrollgrunnlag er § 33 og § 37 UVV
"Bruk av væskeformig gass" (BGV
D34).
– Som generelle forskrifter gjelder ret-
ningslinjer for kontroll av kjøretøyer med
gassdrevne motorer, ref. Samferdsels-
departementet.
Igangsetting/drift
– Gassuttak skal bare gjøres fra en flaske
av gangen. Gassuttak av gass fra flere
flasker samtidig kan føre til at det går
gass over fra en flaske til en annen. Der-
ved kan den overfylte flasken utsettes
for ulovlig trykkstigning etter at ventilen
på denne flasken senere stenges (se B.
1 i retningslinjene).
– Ved montering av en full flaske pass på
merket "opp" for riktig plassering av
flasken (tilkoblingen skal peke rett opp-
over).
Skifte av gassflaske skal gjøres korrekt og
nøyaktig. Ved av- og påmontering skal ut-
152
Norsk
taksstussen på flaskeventilen tettes med en
godt fastskrudd lukkemutter, trekkes til med
skiftenøkkel.
– Utette gassflasker skal ikke brukes. De
skal straks, mens alle forsiktighetsregler
følges, tømmes i friluft ved at ventilen
åpnes, og deretter merkes som "utett".
Ved avlevering eller henting av skadede
gassflasker skal utleieren eller hans re-
presentant (tankbilbetjening eller tilsva-
rende) gjøres skriftlig oppmerksom på
skadene.
– Før gassflaskene lukkes kontroller at til-
koblingsstussen er i forskriftsmessig til-
stand.
– Etter tilkobling av flasken skal det kon-
trolleres at den er tett ved hjelp av
skumdaannende middel.
– Åpne ventilen langsomt. Åpning og luk-
king skal ikke gjøres ved hjelp av slag-
verktøy.
– Ved brann i væskeformig gass skla det
kun brukkes slukkemidler basert på kar-
bondioksyd (tørr eller gassformet).
– Det totale væskegassanlegget skal lø-
pende overvåkes for driftsikkerhet, spe-
sielt med hensyn på tetthet. Det er
forbudt på bruke kjøretøyet ved utett
gassanlegg.
– Før rør- eller slangetilkobling løsnes
skal flaskeventilen lukkes. Tilkoblings-
mutteren på flasken løsnes langsomt da
det ellers blir sponntant utslipp av gass
under trykk som fortsatt står i ledningen.
– Dersom gasen tankes fra en stor behol-
der skal du spørre om gjeldende for-
skrifter hos den aktuelle
gassleverandøren.
Fare!
Fare for skade!
– Gass i væskeform gir frostskader på
utildekket hud.
– Etter demontering må lukkemutteren på
tilkoblingsgjengingen på flasken stram-
mes godt til.
– For kontroll av tetthet kan det brukes så-
pevan, Nekal-oppløsning eller annet
skumdannende middel. Det er forbudt å
belyse gassanlegget med åpen flamme.
– Ved utskifting av enkeltkomponenter
skal monteringsanvisning fra produsen-
ten følges. Flaske- og hovedstengeven-
til skal skal lukkes.
– Tilstanden av det elektriske anlegget på
det gasdrevne kjøretøyet skal kontrolle-
res fortløpende. Radiosignaler kan føre
til eksplosjoner ved utette anleggsdeler.
– Etter lengre tids stillstand av et gassdre-
vet kjøretøy skal lagringsrommet luftes
godt før kjøretøyet startes eller dets
elektriske anlegg slås på.
– Ulykker i sammenheng med gassflasker
eller gassanlegget skal straks rapporte-
res til relevante myndigheter. Skadede
deler skal oppbevares til undersøkelse-
ne er avsluttet.
I oppstillings- og lagringsrom så vel som
reparasjonsverksted
– Lagring av drivgass- henholdsvis gass-
flasker skal skje i samsvar med forskrif-
ten TRF 1996 (tekniske regler for
væskeformig gass, se DA for BGV D34,
vedlegg 4).
– Gassflasker skal lagres stående. Om-
gang med åpen ild og røking er ikke til-
latt på lagringssted for beholdere og ved
reparasjoner. Flasker som lagres i friluft
må sikres mot tilgang. Tomme flasker
skal i utgangspunktet være lukket.
– Flaske- og hovedsperreventil skal luk-
kes straks etter kjøretøyet er stoppet
– For plassering og beskaffenhet av opp-
stillingsrom for gassdrevne kjøretøy, se
relevante nasjonale bestemmelser.
– Gassflaser skal oppbevares i spesielle
rom adskilt fra oppstillingsrommet (se
DA til BGV D34, vedlegg 2).
– Elektriske håndlamper som anvendes i
rommene må være utstyrt med lukkede
tette overglass og være utstyrt med
kraftig beskyttelsesnett.
– Ved arbeid i reparasjonsverksteder skal
flaske og hovedsperreventil være luk-
ket, og drivgassflaskene skal være sik-
ret mot varmepåvirkning.
– Før driftspauser og før avslutning av
driften skal en ansvarlig person kontrol-
lere at alle ventiler, spesielt flaskeventi-
ler, er lukket. Varmearbeider, spesielt
sveise- og skjærearbeider, skal ikke ut-
føres i nærheten av drivgassflasker.
Drivgassflasker, også tomme, skal ikke
oppbevares i verksteder.
– Oppstillings- og lagrerom så vel som re-
parasjonsverksteder skal være godt
ventilerte. Pass da på at væskeformig
gass er tyngre enn luft. Den samler seg
på gulvet, i smøregraver og andre for-
dypninger i gulvet, og kan her danne ek-
splosjonsfarlig gass-luft blandinger.
Funksjon
Bilde 1
Feiemaskinen arbeider etter overlappings-
prinsippet.
– Sidekostene (3) rengjør hjørner og kan-
ter på feieflaten og frakter smuss inn i
banen til feievalsen.
– Den roterende feievalsen (4) frakter
smuss direkte inn i feieavfallsbeholde-
ren (5).
– Støvet som virvles opp i beholderen, blir
skilt ut via støvfilteret (2), og sugd ut via
sugeviften (1).